HISTORIE  // ABOUT US

Jeg hadde lenge ønsket meg en turkamerat for lange deilige turer
i skog og mark, så da jeg flyttet tilbake til Tønsberg,
så jeg ingen grunn til å utsette det lengre.

Men hva slags rase skulle jeg velge?
Det var jo så mange å velge blant; liten, mellom eller stor hund.
Skulle pelsen være kort, lang, mye eller lite?
Valgene var så mange...

En mellomstor hund var det beste mente mamma, både i størrelse
og krefter, jeg skulle jo klare å håndtere den hunden også,
dessuten tok den ikke så stor plass.

Vi reiste rundt og så på mange forskjellige raser,
stadig vendte jeg tilbake til den grå oppe i gata,
den virket så sunn og frisk, tøff, morsom og livlig.
Men hvor fikk jeg tak i en slik hund?

Eieren rådet meg til å ta kontakt med raseklubben,
Norsk Schnauzer Bouvier klubb, og via den fikk jeg kontakt
med en oppdretter i Sverige som skulle ha valper neste vår...
... det var lenge til det... men jeg hadde bestemt meg,
så da var det bare å vente.

8. mai 1987 hentet jeg min første hund,
en mellom Schnauzer Salt/Pepper, han het Lakje's Bachus.
Vi hadde en super vår, var overalt; i skogen, i byen, på stranda,
på kafe, i båt, i bil, ja overalt...vi hadde det kjempefint.

Etterhvert skjønte jeg at kurs var tingen for det ble ikke alltid
som jeg ville, mang en gang stod jeg og ventet, og ventet,
og ventet på at han skulle bli ferdig med sine "ting"...
... sånn kunne vi jo bare ikke forsette.
Flere kurs ble det og vi fikk det til når jeg bare skjønte
hvordan vi skulle kommunisere.

MITT "ANDRE" HUNDELIV
Oppdretteren til Lakje's Bachus skulle komme fra Sverige
til en utstilling i Oslo og ville gjerne at jeg skulle melde på,
men hvordan var pelsen?
Han så ut som jeg vet ikke hva, oi da, hva gjør jeg nå?

To måneder før utstilling ble pelsen trimmet.
Jeg trodde det var en annen hund som kom ut,
han så helt annerledes ut, så pen og så stolt han var.
Jeg fikk instrukser i mengder og måtte komme tilbake
fjorten dager før utstillingen.
Lang historie kort, Lakej's Bachus ble andre beste hannhund,
vist av oppdretter, åååååå så stolt jeg ble... en spire var sådd.

Det ble det mange hundeutstillinger opp gjennom årene,
der jeg traff mange hyggelige Schnauzer-eiere og Lakej's Bachus
ble både Norsk, Svensk og Internasjonal Champion, Best in Show
og Best in Show Veteran i en alder av 10 år.

Etter et par år fikk jeg min første tispe, hun kom også fra Sverige,
hun het Trälhavet's Exenia, hun ble også Norsk, Svensk
og Internasjonal Champion.
Hun elsket utstillingsringen og ble Best i Rasen 13 ganger
og ble plassert i gruppen.

20 ÅR MED OPPDRETT
I august 1990 kom kennel Wow-Wow's første kull,
og mange har det blitt opp gjennom årene.
For å tilføre nytt blod til rasen, har jeg importert hunder
fra Holland, Finland, Russland og Sverige.

Jeg har eksportert valper til Danmark, Sverige, Tyskland og USA,
i tillegg har andre oppdretter hatt glede av mine hannhunder.

Mange vakre, snille og stabile hunder har det blitt, få av dem har
vært med på utstilling, men en god del Championer har det blitt
allikevel. Det viktigste har vært at hundene har fått gode hjem,
vært sunne og friske og til glede for sine eiere,
noen har kjøpt både to og tre hunder fra meg.